Vegen til målet overvinner man med ett skritt av gangen. De første fem har ikke vært helt uten utfordringer. Men så langt er faktisk alt vel. Treningen forløper seg udramatisk og jeg føler jeg er inne på et spor jeg kan følge. For de som ikke har lest tidligere kan målet oppsummeres med følgende : 105 treningsøkter på 105 dager, samtidig som jeg tar en «cold turkey» på alt som har med godteri og brus å gjøre.
Klarer du å se for deg den følelsen man burde ha når man står på toppen av stupet, med et strikk rundt anklene og er på tur og hoppe? Vel, tror jeg hoppet her om dagen. Uten masse om og men stupte jeg utenfor kanten på en reise som kan vise seg å ikke være det jeg helt så for meg. Akkurat nå er jeg fylt av en skrekkblandet fryd mens jeg suser gjennom lufta, så får jeg bare håpe at strikket tar tak og drar meg opp når jeg når bunnen.
Når man har satt seg et mål skal ikke fokus ligge på selve målet, men på å kontinuerlig forbedre forutsetningene for å nå målet har jeg blitt fortalt. Kloke ord som, for meg iallefall, gir mening. Hvis målet er en visjon, blir forutsetningene arbeidsverktøyet. Klarer jeg å forberede arbeidet så vil visjonen bli oppnådd. Eller?
Treningsprogrammet hittil har sett slik ut:
- Dag 1 – løping 5 km
- Dag 2 – styrketrening på hotellrom (jobbreise)
- Dag 3 – løping 5 km
- Dag 4 – klatring 2 timer
- Dag 5 – Styrketrening PT
Jeg innrømmer at jeg starter rolig. Mest fordi jeg ønsker å unngå belastningsskader og slikt. Tenker at det er greit å ta hensyn til nivå og heller øke, bedre forutsetningene, underveis. Men det er satt noen formmål fremover. Jeg har allerede skrevet om mila sub 60 som et formmål, samtidig er det å bare gjennomføre et løp noe jeg aldri har gjort. Derfor ser jeg for meg følgende løp fremover som jeg skal prøve meg på:
- Mørketidsmila, 3.Januar Tromsø
- Vettisløpet, 25. Mai Årdal
- MSM, 20. Juni Tromsø – distansen er ikke bestemt
- Klubbtur med Northern Runners.
Det jobbes og med å sette formmål for klatringa fremover, men det er ikke helt tydelig ennå. Så jeg velger å spare det til en senere anledning.
Stein Arnolds Blogg 