«Man faller for å lære seg å reise seg igjen»

Aller først:
105 dagers målet varte ca en uke før virkeligheten hentet meg inn. Slalomløypa mellom jobb, hverdag, familie, frivillighet og trening førte til en alvorlig utforkjøring og endte til sist inn i noe kratt med skia som høyeste punkt. Slike ting skjer og det er det lite å gjøre med i etterkant. Som Alfred sier til Bruce Wayne: «Why do we fall sir? – So that we can learn to pick ourselves up.»

Når det er sagt så er det nå bare 18 dager igjen til mørketidsløpet og oppkjøringa er i full gang. Jeg har tilbakelagt, subjektivt, en god del kilometer hittill i desember og toppet det hele igår med 16 km langkjøring medregnet oppvarming og nedløping. Har også kommet meg godt igang med styrketrening utenom løpingen og kjenner at det begynner å gi effekt.
Det føles noe surrealistisk å sitte her idag og planlegge et faktisk løp, med startnummer, tidtaking og medaljeutdeling i etterkant (alle får).  Det er knapt et år siden jeg startet opp igjen løpingen etter et lengre skadeavbrekk og tanken da var aldri at jeg skulle begynne å springe løp og delta i konkurranser. Jeg har ikke noe mål om å vinne løpet, til det mangler jeg mye, men bare å fullføre ville ha vært en milepæl i livet så langt.BornToRun

Det er stadig flere som kommenterer at jeg løper og lurer litt på hva som ligger bak. De aller fleste legger også til at de aaaaaaldri kunne ha løpt. Jeg forstår at de sier det, men tror som regel ikke på dem. Det finnes nok av eksempler på de som har hatt langt dårligere forutsetninger for å løpe og har fullført maraton. Det er mange årsaker til at man løper, men for min del så løper jeg fordi jeg kan. Enkelt å greit. Etter å ha lest boka «Born to run» av Cristopher McDougal ble det åpenbart for meg at løping er en naturlig del av det å være et levende vesen. Jeg opplever det som meningsfylt å løpe og selv føler jeg at løpingen gir meg overskudd. Helsemessig gevinst er jo og en fordel, men det skal jeg si noe om en annen gang.

En annen grunn til at jeg løper er fordi det er gøy. Og det ble ikke noe mindre gøy når jeg oppdaget gjengen i Northern Runners. En herlig gjeng med alt slags mennesker som deler den samme gleden rundt løping. Med nesten 1700 medlemmer må man kunne si at det er en robust gjeng som deler løpegleden. Her legges det opp til fellestreninger, man kan be om råd og ikke minst er det flere sosiale arrangementer gjennom hele året. Nå er jeg nok under snittet flink til å delta på fellesaktivitetene, men det handler nok mer om egen mental sperre.  Du vet den følelsen du har av at for å kunne starte med noe så må man være flink? Eller iallefall litt flink, for det kan føles litt flaut og ikke kunne noe som helst? Vel, der har du meg.  Nyttårsforsettet mitt for 2015 er å delta på iallefall en fellestrening i uka, det burde la seg gjøre mellom alt annet.

Avslutter med en liten oppfordring til deg om å bli med å dele løpegleden sammen med meg. Det koster ingenting og alle er velkommen!

105 dagers målet – dag 5

Vegen til målet overvinner man med ett skritt av gangen. De første fem har ikke vært helt uten utfordringer. Men så langt er faktisk alt vel. Treningen forløper seg udramatisk og jeg føler jeg er inne på et spor jeg kan følge. For de som ikke har lest tidligere kan målet oppsummeres med følgende : 105 treningsøkter på 105 dager, samtidig som jeg tar en «cold turkey» på alt som har med godteri og brus å gjøre.

Klarer du å se for deg den følelsen man burde ha når man står på toppen av stupet, med et strikk rundt anklene og er på tur og hoppe? Vel, tror jeg hoppet her om dagen. Uten masse om og men stupte jeg utenfor kanten på en reise som kan vise seg å ikke være det jeg helt så for meg. Akkurat nå er jeg fylt av en skrekkblandet fryd mens jeg suser gjennom lufta, så får jeg bare håpe at strikket tar tak og drar meg opp når jeg når bunnen.

Når man har satt seg et mål skal ikke fokus ligge på selve målet, men på å kontinuerlig forbedre forutsetningene for å nå målet har jeg blitt fortalt. Kloke ord som, for meg iallefall, gir mening. Hvis målet er en visjon, blir forutsetningene arbeidsverktøyet. Klarer jeg å forberede arbeidet så vil visjonen bli oppnådd. Eller?

Treningsprogrammet hittil har sett slik ut:IMG_1059

  • Dag 1 – løping 5 km
  • Dag 2 – styrketrening på hotellrom (jobbreise)
  • Dag 3 – løping 5 km
  • Dag 4 – klatring 2 timer
  • Dag 5 – Styrketrening PT

Jeg innrømmer at jeg starter rolig. Mest fordi jeg ønsker å unngå belastningsskader og slikt. Tenker at det er greit å ta hensyn til nivå og heller øke, bedre forutsetningene, underveis. Men det er satt noen formmål fremover. Jeg har allerede skrevet om mila sub 60 som et formmål, samtidig er det å bare gjennomføre et løp noe jeg aldri har gjort. Derfor ser jeg for meg følgende løp fremover som jeg skal prøve meg på:

Det jobbes og med å sette formmål for klatringa fremover, men det er ikke helt tydelig ennå. Så jeg velger å spare det til en senere anledning.

105 dagers målet – dag 0

Å sette seg målSommeren er over, samtidig som pappapermisjon er inne i sitt siste døgn. Tiden er kommet for å se fremover og sette seg nye mål. Selv om tiden hjemme med min yngste datter har vært fenomenal så ser jeg frem til arbeid, og en «normalisering» av hverdagslivet som jeg er vant til.

«Å nå et mål du ikke har, er like vanskelig som å komme fra et sted du ikke har vært»  -Inger Ellen Nicolaisen-

Jeg satte meg for noen år siden et mål jeg den dag i dag er stolt over å ha nådd. Det handlet om 90 dager uten godteri, brus og potetgull. Dette har jeg flere ganger siden da vurdert å gjøre igjen. Spesielt siden det, dessverre, er altfor lett for oss mennesker å lene oss mot det vi oppfatter som behagelig. Og sene høstkvelder med potetgull eller sjokolade er ufattelig behagelig. Denne gangen øker jeg innsatsen litt: 105 dager, eller 15 uker om du vil, uten snop og brus.

Nå vet jeg at dette er et overkommelig mål, så for å komme meg ut av komfortsonen legger jeg til målet om å nå 105 treningsøkter på 105 dager. Intensjonen er på ingen måte å slite meg ut hver dag, så planen ser slik ut iløpet av en uke:

  • 3 løpeøkter
  • 2 klatreøkter
  • 2 rene styrketreningsøkter

Jeg frykter nok at kroppen min vil si seg uenig i akkurat dette, men jeg trøster den med at sammen skal vi klare det. Svaret vil vise seg 21. desember når regnskapet skal gjøres opp. Og kanskje det vil gjøre det mulig å nå milepælen å klare mørketidsmila sub 60. Foreløpig er rekorden (uoffisielt) 1:08 så jeg er spent.

Stein Arnold